Hva er tidsklemma, og hvordan takle den?

Veldig mange av oss går med en følelse av å ha dårlig tid, og av å være fanget av tidsklemma. Vi har denne følelsen av at tiden ikke strekker til, og det følges tett av stress, dårlig samvittighet og en gjentakende tankestrøm, som gjerne starter med “skulle”, “burde” og “må”. Det er kort og godt en relativt ubehagelig opplevelse, men allikevel godtar vi den som en del av livene våre i større og større grad. Spørsmålet er om det er nødvendig? Er dette en illusjon vi skaper for oss selv? En slags kollektiv sannhet vi lever etter, men som vi egentlig kan komme oss ut av?

Definisjonen på hva tidsklemma er, er i følge Det store norske leksikon en situasjon hvor det er vanskelig å oppfylle forpliktelser man har. For å oversette det til hverdagslivet: Dette er ofte en følelse av at vi hele tiden har noe vi skal rekke, og at man konstant ligger en del minutter bak “skjema”, om ikke timer og dager. Ordet forpliktelser tyder på at det er noe vi MÅ følge opp, men er det egentlig det? Eller er det vi, som gjør det til noe vi må?

Hvordan komme ut av tidsklemma?

For å komme ut av tidsklemma, så må vi først se at det er et valg vi har. Tidsklemma og følelsen av dårlig tid er noe vi skaper selv. Ja, det er styrt av omgivelsene, men det er du og jeg som skaper følelsen av å være fanget av tidsklemma. For mange kan dette virke provoserende. Vi er så vant til å tenke at det er ting rundt oss, som påvirker hvordan vi har det, i stedet for å se at alle tanker og følelser vi har, skapes på innsiden. Mange av oss har blitt vant til å gå på autopilot, og merker ikke hvor mye tid vi tilbringer i tankene våre, i stedet for å være tilstede her og nå.

Enten du tenker på fortid eller fremtid, så er du i de personlige tankene. I ditt eget ego. Når du opplever at du er i tidsklemma, da er du i ditt eget personlige tankeunivers. Når du har dårlig samvittighet for at du ikke får brukt mer tid med familien, eller for at du ikke rakk å gjøre mer på jobben før du måtte haste hjem, så er det dine tanker som skaper denne opplevelsen. Samfunnet legger “til rette” for at det skal være sånn, men skal vi bryte ut av det så må vi starte med oss selv. Det fine er jo at i dette så ligger det så uendelig mye håp!

Hvordan skal jeg takle tidsklemma?

For det første så handler det om bevisstgjøring. Bli bevist når du opplever tidsklemma, og “hvor” du er, når du virkelig kjenner på stresset og den dårlige samvittigheten, der du haster fra jobb til butikk til hjemmet. Da tenker jeg på hvor du er i tankene. Hva slags tanker har du, og hva gjør de med deg?

Prøv å ta et steg ut av det. Opplev kraften i øyeblikket. Her og nå er det eneste som er helt sikkert. Det er det eneste vi vet om, akkurat i dette øyeblikk. Kjenn etter hvordan du har det, akkurat her og nå. Ta bort det som skal skje, eller det som har vært. Hvordan har du det da? Hvis du kjenner etter, og ser på det du har foran deg- haster det så mye som du tror?

Så handler det om aksept. Aksept for at du faktisk tenker disse tankene, og lar deg rive med av det. Det sier ikke noe om deg. Vi gjør det alle sammen fra tid til annen. Det er ikke noe feil med deg. Det er ikke noe du ikke fikser eller mestrer, som alle andre får til. Så aksepter deg selv og disse tankene, fordi det handler bare om dine tanker. Det handler ikke om hvem du er.

Hvorfor har vi så dårlig tid?

Til slutt vil jeg be deg tenke litt over hva det er som gjør at du har så dårlig tid? Kanskje du tenker at du må gjøre karriere, være mer sammen med venner, komme i god form eller andre ting. Alt dette er fint, men haster det så voldsomt som vi ofte skal ha det til. Må det skje i morgen, neste uke eller neste år? Jeg tror vi hele tiden prøver å “overkjøre” tempo som vi er ment å ha.

Det vil alltid være noe vi skal rekke. Utfordringen er bare at dette tar oss bort fra her og nå. Jo mer jeg har sett at det er jeg som sitter med styringen, at det er jeg som velger hva jeg vil tenke på, jo mer kan jeg også velge bort følelsen av tidsklemma og dårlig tid. Fordi det gir meg egentlig ingenting annet enn dårlig samvittighet og stress. Det er ikke det som gjør at jeg er effektiv og handlingsorientert når det trengs.

Og sist, men absolutt ikke minst- dette er ikke noe du klarer å huske på hele tiden. Du vil falle ut av det med jevne mellomrom, og kjenne på tidsklemma. Poenget er at klarer du å minne deg på dette innimellom- da er du et langt skritt videre. Og det er faktisk nok. Noen ganger handler det bare om senke tempoet, til livets fart.