Hvordan overvinne frustrasjon og finne din styrke
Alt er lett når du har lært det, virkelig forstått det. Det å komme ut av tankespinn, tankekjør og overtenking er også mye enklere, når du har forstått hvordan du skal gjøre det. Før det er det plagsomt og fryktelig energikrevende. Det kan suge lufta ut av den mest energirike ballongen, når tankene virkelig tar oss. Alt er lett når du har lært det. Det å være tilstede, tenke og gruble mindre- det er lettere når du har erfart det, virkelig skjønt hvordan du skal gjøre det. Men før det, ja da er det fryktelig vanskelig. Og så frustrerende- for du burde jo fått det til bedre.
Læringsveien fra frustrasjon til mestring
Tenk på hvor naturlig det er for deg å gå nå, eller å sykle, eller å svømme. Jeg har en gutt som forsøker å lære seg å svømme. Jeg prøver å lære bort etter beste evne. Men det er ikke så lett det heller, for jeg gjør det jo bare. Det er jo «bare» å puste rolig, flyte, samle fingrene osv osv.
Når han da begynner å kave, knapt puster og spriker med fingrene, så er det ikke så lett å svømme. Også gjør jeg kanskje feilen og sier « Du må bare.., Det er ikke så vanskelig» Det skaper ofte sinne og frustrasjon. Forståelig nok- fordi hadde det vært så lett så hadde han jo bare gjort det. Han vil jo virkelig lære seg å svømme- han har så lyst, så lyst, men han vet bare ikke helt hvordan enda. Han har ikke helt erfart det, han har ikke kjent på følelsen. Og da er det ikke så lett. Ikke enda.
Kan du ikke bare skjerpe deg?
Sånn er det med tanker og grubling og. Det er jo ikke sånn at vi vil ha massevis av tankekjør og bekymringer. «Nå må du skjerpe deg» eller «Kan du ikke bare slutte å tenke på det». Setninger som blir sagt i beste mening, men hadde det bare vært så lett.
Det er ikke sånn at vi vil være stressa. Eller at vi vil ha negative og vonde tanker. Alt man vil er jo ofte å finne ut av det. Komme ut av det. Finne den løsningen, det som gjør at det faller på plass- det som gjør at det blir litt lysere, at det føles litt lettere. Vet ikke med deg, men det er hvertfall det eneste jeg ville når jeg sto og spant i gjørma. Jeg ville bare ut av det. Få det til. Mestre. Kjenne litt ro.
Når gråten sitter i halsen og hodet er fyllt av tanker som: jeg får det ikke til, jeg føler meg lost, jeg føler meg stuck, hvordan skal jeg komme ut av dette, hva skal jeg gjøre. Da blir du gjerne litt desperat. Leter og leter og leter- alt på utsiden naturligvis. I bøker, i noe du hører, i samtale med noen. Det å bare stå i det ubehagelige, det er ikke et alternativ. Fordi tenk om du da blir værende der. Tenk om det ikke går over?
Alt er lett når man er har lært det. Men før det kan det oppleves ganske vanskelig. Det kan oppleves frustrerende. Det kan til og med oppleves håpløst og skummelt, særlig når frykten for at det skal fortsette ligger der og lurer.
En reise mot selvinnsikt
Det jeg vet, og da mener jeg VET, det er at det snur. Jeg vet ikke akkurat hvordan, jeg vet ikke akkurat når, men jeg vet at det gjør det. I det ligger all forskjellen.
Kanskje du ikke vet det. AT det faktisk vil snu. At det faktisk vil gå over. Utfordringen er å tørre å være i det til det skjer. Gjøre så godt du kan, så lenge du trenger det. Men jeg er sikker på at du har små glimt innimellom. Små glimt at glede, små glimt av ro. Små påminnere om at det er der og venter på deg. Det er deg selv som venter på deg- der på innsiden. Der hvor du har glemt å lete, fordi det er vanskelig å tro at du har det der, hvorfor skulle du ellers være i denne dritten? Det kan vel ikke være fordi du er så vis og klok og egentlig har svarene selv.
Eller kan det det? Kan det være som sommerfuglen som kommer ut av sin kokong. At du også kan se noe nytt og at dette kan spre seg ut som en vakker sommerfugl?
Men så lenge du ikke vet det enda, så er det ikke så lett å lete riktig sted. Det du kan være- er åpen for at kanskje, bare kanskje, er den lille stemmen og de små glimtene du ser og hører innimellom, noe som prøver å si deg noe. Kanskje det er sjelen din som visker til deg at du er ok, du er trygg. Ja akkurat nå har du rota deg bort, gått deg vill. Men det er bare midlertidig, det vil ikke vare- hvis du er åpen for å se at du er så mye mer enn de tankene og følelsene du opplever akkurat nå.
Da blir det lettere. For da har du lært.
Vil du se mer om hvordan du kan jobbe med personlig vekst og utvikling så book gjerne en uforpliktende personlig coaching samtale, så kan vi se på hvordan du kan jobbe videre med å lære, og å forstå deg selv slik at du får økt livskvalitet og mestringstro.
