Til deg som føler du er en dårlig forelder

Denne er til deg som er mamma eller pappa der ute, og som altfor ofte kjenner på dårlig samvittighet, stress og bekymring for om det du gjør er bra, og om du er bra nok. Som kan kjenne på tanken om at du er en dårlig mamma eller pappa fordi du kanskje ikke leker nok med barnet ditt, eller fordi du ikke gjør alt som du burde ha gjort i følge eksperter og forståsegpåere der ute. Den dårlige samvittigheten for at du ikke var tilstede på turen hjem fra barnehagen hvor barnet ivrig fortalte om noe som hadde skjedd, men du fikk det ikke med deg fordi du er i eget hodet, hvor tiden og oppgavene ikke passer sammen. Det er for lite av den ene, og for mye av den andre.

Føler du deg som en dårlig mor/Far?

Den er til deg som tenker og tenker, og som blir så sliten av å tenke på alt, at lunta blir kort og du reagerer med sinne og irritasjon i stedet for den uendelige kjærligheten som du vet at du har for barna dine. De morgenstundene som skulle være koselig god start for alle, blir heller preget av mas og dårlig stemning, og i stedet en klump i magen fordi det ikke ble som du skulle ønske.

Den er til deg som vet at du egentlig er en god mamma eller pappa, men som så altfor ofte allikevel sitter med følelsen av at det ikke er bra nok. Du burde fått det til bedre.

Jeg ser deg, jeg hører deg, jeg føler deg. Det er ikke noe godt sted å være.

Hvorfor er du en god forelder

Du har så lyst til å gi all den kjærligheten du vet du har. Du har så lyst til at barnet ditt skal slippe å ha disse bekymringene og det stresset som du selv bærer på. Du har så lyst til at barnet ikke skal måtte oppleve å ha de vanskelighetene du selv har hatt, eller de vanskelighetene du har nå. Du vil bare beskytte barnet ditt og gi det alt du kan gi, slik at barnet ditt får et godt liv. Slik at barnet ditt har det bra, og slik at barnet ditt er glad i seg selv. Du er redd for at nettopp ditt barn blir en del av den statistikken om at stadig flere barn og unge sliter.

Jeg skulle ønske du så deg selv. Jeg skulle ønske du så den varmen du har for barnet ditt. Den uendelige kjærligheten som er unik for nettopp deg. Jeg skulle ønske du så at mye av smerten du drar deg selv gjennom har kjærlighet som utgangspunkt. Du gjør det fra et godt sted. Intensjonen er god. Det er bare det at du glemmer.

Du glemmer din egen kjærlighet. At den er nok. At den er alt som betyr noe.

Det eneste som betyr noe er kjærligheten du har å gi. Det er det som er den unike koblingen du har med ditt barn. Kjærligheten i sin reneste form. Og den kan ingen ta fra deg. Den er noe du har uansett. Den handler ikke om hva du gjør. Den handler ikke en gang om hvem du føler du burde være. Den handler om den du er, DET du er, innerst inne. Alt barna våre trenger er denne kjærligheten. Resten er opp til dem. Vi har så mye mindre påvirkningskraft på barnas reise enn vi tror. De er egne individer. De er på sin egen reise. Det er ikke vår oppgave å gjøre den reisen enkel eller vanskelig. Det er vår oppgave å gi kjærlighet. Ubetinget. Helt uavhengig av hvordan de er. Helt uavhengig av hva de gjør.

Kjærligheten din er unik

Jeg skulle ønske alle visste det når de satt med denne nyfødte klumpen i armene sine, og kjente alle følelsene og tankene som farer gjennom kropp og sinn. Frykt og redsel skaper mange følelser som kan være vanskelig å håndtere. Frykten for om vi gjør noe feil. Frykten for at det ikke er bra nok. Paradokset er at det er disse følelsene som ofte skaper irritasjon, uro, stress og bekymring. Når vi føler vi ikke mestrer foreldrerollen, så skaper det en indre storm av vonde følelser. Det er da vi alltid kan gå tilbake til denne ene følelsen, som ikke er en følelse, men som er en superkraft.

Kjærligheten! Den enorme kjærligheten du har for ditt barn- den er nok. Ha med deg den som ditt kompass i hverdagen. Ta utgangspunkt i den når du føler du går deg bort. Gå tilbake til den når du er i villrede, og du vil finne veien videre. Den vil alltid peke deg i riktig retning.

Hver gang!